Ravi synes det er stas å spille på hjemmebane, som i høst på Sjøstua på Jarlsø. Foto: Lena Malnes
PORTRETTET:
RAVI I TENKEBOKSEN
- Det var dette jeg drømte om da jeg var
liten, nikker Ravi, som gikk i Presterød
skolekorps og spilte trompet.
- Men jeg prøvde også hele tiden å få
med folk i band, ler han.
Inspirasjonen var Duran Duran, og
senere Depeche Mode.
- Jeg er kjempeheldig som kan leve av
dette.
Året er 1991 og Ivar Christian skal stå
til konfirmasjon i Søndre Slagen kirke.
Han gjør som det blir oppfordret til, tar
undervisningen på alvor. Etter å ha satt
seg inn i tingene og grublet litt, finner
han ut at dette ikke er det rette for ham.
- For meg ble det den naturlige konse-kvensen
å la være å konfirmere meg.
Men jeg husker ansiktet til kateketen
da jeg fortalte om beslutningen. Han
ble lettere bestyrtet, humrer Ravi.
Han har fortsatt ikke helt funnet ut av
det.
- Det er vanskelig å vite hvor man står.
Jeg jobber med det samme nå. Hvis det
finnes en Gud, så er det et mirakel. Men
det finnes mange ting som er magisk å
tenke på. At en dame og en mann har
samleie, og resultatet blir et menneske,
det er et mirakel det og. At hjertet
stopper, og at man ikke henger sammen
lenger … Og mangelen på en evighet
gjør jo ikke mirakelet mindre. Jeg vil
nok kalle meg agnostiker. Det er så lite
man vet.
«Alle husene er nymalte og fine, alle
hekkene er strigla og alle plenene
har samme grønnfarge som i en
Tim Burton-film. Det er helt drøyt.
Det er rett og slett skummelt».
Sitatet er Ravis omtale av hjemstedet i
et Dagbladet-intervju i 2006. Han
vokste opp i Kastanjeveien på Tolvsrød.
- Det stemmer, det, sier han og ler litt
når han blir konfrontert med uttalelsene.
- Hvis du har sett filmen «Edward
Saksehånd», skjønner du hva jeg
mener. Omgivelsene framstod som
vanvittig harmoniske. Jeg hadde en
livlig og trygg barndom. Men vi ble nok
ikke presentert for hele virkeligheten.
Jeg tror det bodde én svart mann der
… Men mange av de som er mine beste
venner i dag bodde innen en radius av
100 meter, forteller artisten.
Han kommer ikke til å flytte hjem igjen.
- Nei, jeg synes vel Oslo er lite nok. Ikke
noe galt med Tønsberg, men i Oslo kan
jeg gå på konserter og har enkel tilgang
til mye, blant annet samarbeidspartnere.
Ravi blir spurt om å være med på mye
forskjellig. Blant annet «Skal vi danse»
– flere ganger.
- Jeg har alltid sagt ja – til et honorar
av 10 millioner kroner, ler han.
- Nei, da ville jeg heller jobba på Rimi.
For ca. ti år siden ledet Ravi «Lande-
plage» – programmet som ville gi svar
på «hvorfor en låt nekter å dø og blir
stående på musikkhimmelen». Ellers
har han ledet både «Idol» og «The
Voice». Men nå er det altså slutt på sånt.
- Jeg har pensjonert meg som program-leder.
Jeg må ha fokus, retning.
Etter konserten bærer det i vei til Nord-
Norge. For fjerde gang skal Ravi turnere
med «Den kulturelle skolesekken».
Han kjører rundt helt alene og besøker
skoler.
- Jeg var spent første gang jeg var med
på dette. Kommer jeg til å bli sur, gretten
og sliten? Nei, det var veldig moro! Jeg
lar dem prate litt. Og lakmustesten er
låta «Oss to i Oslo» hvis de er stille da,
så er det en fin dag, smiler Ravi.
4
«Det årnær seg» synger Ravi for publikummet
på Sjøstua, Husvik og Nes vels lokaler på Jarlsø
en vakker høstkveld. Nå handler riktignok låta
om karakterene i TV-serien «Twin Peaks».
Men at det har «årna seg» for Ivar Christian
Johansen fra Tolvsrød kan man vel trygt si.
Han har realisert det som er drømmen for
mange, for øvrig også for ham selv:
Han kan leve av musikken sin.
Tekst: Lena Malnes